Mitt møte med KRL i 1997

KRL-undervisning: «En fin sang for å synge ute med bevegelser til.» http://02pekj.norsknettskole.no/Krl.htm

KRL-faget har opptatt meg i lang tid. Da jeg begynte på ungdomsskolen i 1997 ble jeg del av første kull som fikk undervisning i det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL). (Faget ble innført som del av av skolereformen kjent som L97.) Vi ble prøvekaniner for et splitter nytt fag.

Jeg opplevde raskt at undervisningen på skolen min var lagt opp slik at kristendommen ble presentert som Sannheten og andre religioner og livssyn ble presentert som avvik. Det var ikke lengre munlig å få fritak fra forkynnende kristendom. Som livssynsmyndig 15-åring meldte jeg likevel fritak fra faget, uten å få det innvilget. Rektor på skolen sammenlignet min motstand mot forkynnende undervisning med en nazistisk elev som nektet å bli med på skoletur til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Møtet med KRL-faget på den tiden har nok i stor grad preget meg og vært med på å forme min interesse for religion, livssyn, politikk og samfunn.

Religionsundervisningen før KRL

Jesus and Mo om obligatorisk religionsopplæring for barn. (CC BY-NC-SA 3.0)

Før KRL var det et rent kristendomsfag som var tilpasset tiden da skolen var Den norske kirkes trosopplæring (dåpsopplæring). De få som visste om det, kunne be om å få ikke-forkynnende livssyns-undervisning i stedet. Tanken bak KRL-faget var at et felles fag om religion, livssyn og etikk for alle elever ville være en styrke for skolen. (Samtidig er det en fare for at elevene behandles som representanter for sine foreldres tro, noe som kan være problematisk sett ut fra barnas egen trosfrihet.) KRL fortsatte dessverre det gamle kirstendomsfagets forkynnelse og deltagelse i religiøse ritualer.

Det hjalp ikke på at skolen både før og etter KRL ble styrt av en skolelov som hadde som formål å gjøre elevene til «kristne og moralske». Dette ble først endret i over ti år etter innføringen av KRL-faget.

Da KRL-faget ble foreslått kom norske tros- og livssynssamfunn med felles anbefalinger etter et dialogarbeid ved Nansenskolen. De uttrykker en enighet om verdier og forutsetninger for et felles religions- og livssynsfag som er slående å lese, når man kjenner til hvordan myndighetene på den tiden avgjorde at KRL-faget faktisk skulle fungere, med statskristen forrang.

Misnøyen med det foreslåte KRL-faget førte til dannelsen av Aksjon livssynsfrihet i skolen i 1995, med Human-Etisk Forbund, Buddhistforbundet, Det Mossaiske Trossamfund, Islamsk Råd Norge og det daværende Alternativt Nettverk (nå Holistisk Forbund). Dette organiserte samarbeidet mellom tros- og livssyns­minoritetene ledet til etableringen av det enda bredere Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i 1996. (Jeg har for tiden foreldrepernisjon fra min stilling i STL.)

Norge brøt menneskerettighetene
En gruppe foreldre (med støtte fra Human-Etisk Forbund) saksøkte staten for brudd på deres rett til å bestemme over barnas religiøse oppdragelse. De tapte i alle norske rettsinstanser. Foreldrene delte seg i to og anket videre til FN og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) under Europarådet.

Mens jeg var HU-leder overleverte vi 600 sammenteipede postkort til kunnskapsministerens politiske rådgiver Audun Herning. «De kommer til å elske denne på arkivet vårt», kommenterte han.

Først kom kritikken fra FN, og da endret Regjeringen endelig reglene slik at det ble lettere å få fritak fra fagets forkynnende aktiviteter. Siden ble Norge dømt for menenskerettighetsbrudd i EMD, og KRL-faget ble endret nok en gang. Den største endringen var at faget i 2008 fikk et nytt navn, Religion, livssyn og etikk (RLE). Innholdet var med minimale endringer det samme som før, selv om retolikken omkring endringene ga inntrykk av noe annet. I tillegg ble den kristne formåls­paragrafen i opplæringsloven endret senere samme år, etter at et eget, bredt sammensatt utvalg utarbeidet nye formuleringer. Men også ved denne anledningen så Stortingspolitikerne bort fra en felles holdning fra tros- og livssynssamfunnene og ga kristen religion og tradisjon forrang på ny.

Deretter ble utdanningen av lærere lagt om, og nå er det ikke RLE lengre et obligatorisk emne for de som i dag studerer for å bli allmennlærere. Dette kan i verste fall føre til at morgendagens lærere har dårligere kompetanse om religion og livssyn generelt og elever med minioritetsbakgrunn spesielt.

Hva skjer?
Selv om ikke alle var fornøyd med de siste endringene heller, er det nå langt mer fred omkring religionsundervisningen i grunnskolen. Det er ikke ventet endringer i faget eller formålet med det første.

Saken viser viktigheten av at minoritetene kunne stå opp for sine rettigheter, selv når myndighetene insisterte på at alt var i skjønneste orden. Uten minoritetenes innsats er det fare for at KRL-faget og formålsparagrafen hadde bestått i formen fra 1997 den dag i dag.

KRL-påvirket
For min egen del gir dette lille tilbakeblikket anledning til å reflektere over hva mitt møte med forkynnende kristendomsundervisning på ungdomsskolen gjorde med meg. Flere har spurt meg om hvorfor jeg er så opptatt av livssyn. KRL vekket tydeligvis en sterk motvilje i meg, som var med på å forme en identitet i motstand til det læreren ville overbevise meg om. Kanskje jeg rett og slett fant «min sak» – selv om jeg heldigvis har bredere engasjement for flere saker og organisasjoner enn livssyn og Human-Etisk Forbund?

Mitt engasjement i den norske humanistbevegelsen har paradoksalt nok ført meg til en kontorplass i Kirkens hus (som bl.a. huser Den norske kirkes hovedkontor og flere kirkelige organer). Jeg har arbeidsplassen min der fordi STL leier lokaler i bygget. Litt morsomt er det jo også at jeg gjennom jobben får ta et studie (ved Teologisk fakultet) som har religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn som hovedmålgruppe. Jeg er hverken religiøs, leder eller utenlandsk, men jeg samarbeider jo bl.a. annet med flere slike ledere gjennom jobben. Studiet har i alle fall gitt meg et spennende innsyn i deres hverdag.

KRL har nok påvirket meg mer enn jeg ville det skulle gjøre likevel. En kollega sa det slik: «De folka som innførte KRL visste ikke hva de gjorde. De skapte et monster

2 kommentarer til “Mitt møte med KRL i 1997

  1. Harald Westlie

    «Deretter ble utdanningen av lærere lagt om, og nå er det ikke RLE lengre et obligatorisk emne for de som i dag studerer for å bli allmennlærere. »

    Dette er overhodet ikke sant. RLE er et obligatorisk fag. (hadde det ikke vært det hadde jeg selvfølgelig valgt det bort i utdanningen min.) Tar du en faglærerutdanning kan du droppe RLE, men i praksis undervise i det senere. 😉

    Med RLE kom også muligheten for fritak i hele eller deler av faget. Samt alle andre fag for den saks skyld. Nå kan foreldre søke fritak for det de ikke vil elevene skal utsettes for. (Dette var meget enkelt forklart, men muligheten er så absolutt til stedet)

    http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#2-3a

  2. Kristofferst

    Muligheten er til stede, men ser ikke ut til å gjelde mye; «Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen.»

Det er stengt for kommentarer.