Den VIRKELIGE verden

Opprinnelig publisert i Fri tanke (2011/3-4, s.41).

Som nestleder i Humanistisk Ungdom utforsket jeg parallelle virkeligheter. På førsommeren 2011 var jeg 20 år gammel og på foredrag med hardbarka konspirasjonsteoretikere.

 

Hvordan kan man vite at noe er sant? Hvordan kan man komme frem til en slutning, som vi med sikkerhet kan si er det ene svaret med mest hold i? Dette er spørsmål jeg begynte å stille meg selv mens jeg satt i det alternativpregede «Unity-huset» og lytter til et foredrag den store konspirasjonen rundt forskningsprosjektet HAARP og deres EISCAT-anlegg.

Det hele tok plass i et møterom i toppetasjen av denne fellesskapsbygningen i Oslo sentrum. Det er et «senter for helse og livskvalitet» som til daglig er fylt med krystallhealere, homeopater, astrologer, reiki-terapeuter, og andre alternative behandlere som ønsker å bidra med sitt. Her var det at Hans Gaarder, redaktør for nettsiden Nyhetsspeilet, presenterte sine plansjer, påstander og argumenter for oss 23 som var villige til å gi 80 kr og en ettermiddag for å få vite sannheten.

Foredragsholderen, ikledd pen hvit skjorte og briller med klassisk sort innfatning, visste hvordan det hele henger sammen. Alt er ganske annerledes enn det de fleste av oss tror, og verden som jeg kjenner den forsvant foran øynene mine.

MIND CONTROL?

I den virkelige verdenen Gaarder presenterte for oss spiller forskningsprosjektet HAARP og dets EISCATanlegg en sentralrolle. «High frequency Active Auroral Research Program» er navnet på forskningsprosjektet som studerer ionosfæren og fenomener som nordlys. Det er den offisielle forklaringen, som foredragsholderen stiller seg mildt sagt skeptisk til. Ordet «active» og utseendet på EISCATs radaranlegg er noe av grunnene til dette.

Argumentasjonslista var lang og anklagene var mange, men Gaarders avsløring kan kokes ned til dette: antennene på disse radaranleggene er i virkeligheten aktive laserkanoner. Disse laserkanonene kan brukes til blant annet å manipulere været og å sette i gang naturkatastrofer, samt kontrollere hjernene våre. Ifølge Gaarder skulle laserkanonene ha en treffsikkerhet på 1 centimeters nøyaktighet, og det hele blir finansiert og hemmeligholdt av det amerikanske militæret. Militæret er igjen styrt av en hemmelig makt som kontrollerer verdenen.

Hvordan kan vi vite hva som er sant?

PRINT-SCREEN AV GOOGLE-SØK

Personlig har jeg aldri vært på noen av disse anleggene, og jeg må innrømme mine kunnskaper om emnet var begrensede før jeg dro på foredraget. Likevel er det en del ting i Gaarders foredrag som gjør meg skeptisk til de påstandene han legger fram.

For det første introduserte Gaarder seg som siviløkonom og innrømmet at han i utgangpunktet ikke hadde noen kompetanse til å uttale seg om dette emnet. «Det er vel egentlig litt corny at jeg står her og skal snakke om ting som de norske ingeniørene og forskerne fra fysikkavdelingen på universitetene og sånn burde uttale seg om», åpnet han. Men han la ganske fort til at det var en fordel i komplekse saker at han hadde kunnskap fra andre områder.

Dermed forventet jeg solid argumentasjon i foredraget underbygd av troverdig dokumentasjon, og god kildehenvisning og -kritikk, naturligvis. Som student på universitetet har jeg lært og forstått at man må vise at det er hold i en påstand man kommer med. Man må naturligvis ha holdbare argumenter for påstanden, og ikke minst bør man prøve å motbevise påstandene for å sjekke ut at man ikke tar feil.

Ingen av de forventningene ble oppfylt. Kildene Gaarder viste til var skjermdumper eller faksimiler (print-screen-bilder) av søk han hadde gjort på Google. All hans argumentasjon var også underbygd bare av disse bildene. I grunnen gikk hele presentasjonen ut på å legge frem bilder, som for meg virket totalt tilfeldige, og å forklare og fortelle rundt disse. I tillegg la han frem sine konklusjoner som retoriske spørsmål. Som vi vet, krever ikke retoriske spørsmål svar, men Gaarder stilte dem likevel på en slik måte at de tilstedeværende entusiastisk kunne trekke konklusjonene selv, og til tider svare utfyllende.

For eksempel: To bilder blir vist frem. Det ene er av George Bush Sr. og Jr. som går tur i skogen i Bohemian Grove. Det andre skal være av en satanistisk kult som utfører et ritual i samme skog. «Ja, her ser vi jo to tidligere presidenter av USA og denne kulten som dere kjenner. Er dette tilfeldig mon tro? Eller viser dette hva USAs presidenter egentlig driver med?» «Ja, det er åpenbart!

Bush er jo, som vi alle vet, egentlig…» begynte en av publikum å svare.

EN GIGANTISK LOGISK BRIST

En viktig huskeregel for kritisk tenkning er at korrelasjon ikke nødvendigvis innebærer kausalitet: at det er mange mobilmaster der det fødes mange barn betyr ikke at antall mobilmaster påvirker fødselstallet. Vi mennesker søker hele tiden forståelse, og helt ubevisst ser vi kontinuerlig etter mønstre og sammenhenger. Men verden er ekstremt kompleks, og det er lite trolig at vi noensinne vil lære, vite og forstå hver minste ting i hele verden. Så vi må forenkle. Det å generalisere er en form for forenkling vi bruker hver eneste dag. Men det er viktig å huske at generalisering kun er et forsøk på å forstå; på å få et enklere svar. Det er derfor vi har behov for å definere musikk etter sjangre, sette mennesker i bås ut i fra ytre kjennetegn eller si at tilhengere av et politisk parti er en homogen gruppe.

Hvordan kan jeg med sikkerhet si at det faktisk ikke er noen sammenheng mellom de bildene og det Gaarder sa?

Vel, foruten at det strider mot kritisk tenkning og rasjonell og reflekterende resonering, kan jeg peke på en gigantisk logisk brist i det hele. La oss si at disse forskningsanleggene i virkeligheten er laserkanoner som kan styre hjernene våre og har en treffsikkerhet på 1 centimeters nøyaktighet. La oss si at verdens største og mest tekniske militærmakt står bak for å hemmeligholde dette. Hvordan kan det dermed ha seg at Nyhetsspeilet fritt kan få publisere artikler på sin åpne nettside og holde foredrag om disse avsløringene 50 meter fra kontorene til Norges toppolitikere?

USLÅELIG ARGUMENTASJON

I tillegg til bildene nevnt ovenfor viste foredragsholderen til en e-postkorrespondanse han hadde hatt med forskerne på et EISCAT-anlegg i Tromsø. Uansett om han fikk et svar for eller i mot sine påstander – eller ikke noe svar i det hele tatt – ble det tatt til inntekt for hans teorier: motsa de ham betydde det at de løy fordi de hadde en streng taushetsplikt eller rett og slett var hjernevasket. Svarte de vennlig og ikke direkte avvisende, var det et bevis. Fikk han ingen svar, var også dette bevis, fordi det bekrefter at det finnes en hemmelig agenda som blir holdt skjult.

Med konspirasjonsteoretikerens resonnering vil mine argumenter komme til kort. Selv med dette siste avsnittet kan konspirasjonsteoretikerne fortsatt finne argumentasjon for at de har rett. Hvordan kan dere vite at jeg ikke skriver denne artikkelen på oppdrag av det amerikanske militæret? Eller at jeg ikke bare er hjernevasket?

Min historieforeleser kaller konspirasjonsteoretikeren for «historikerens dumme bror», og forklarer det med at de forenkler sannheter til de ikke lenger er sanne. Jeg vil ikke si de er dumme, men heller vanlige mennesker besatt av å forstå verden og med en skrekkblandet fryd av paranoia. Det de i realiteten gjør er å plukke ut argumentasjon og svar etter eget godt befinnende.

LIKER FAKTISK Å BLI LURT

Human-Etisk Forbund påstår at «ingen liker å bli lurt». Etter dette foredraget er jeg kommet på andre tanker. Uansett hvor ulogisk, søkt eller usannsynlig en påstand kan være, velger folk å la seg overbevise.

Det var med stor uro jeg observerte publikum, ikke bare slukte, men jublet for hvert eneste argument Gaarder hostet opp. Kritiske spørsmål ble overhode ikke stilt. De ønsket heller å ta alt han sa som en bekreftelse på at myndighetene sviker oss og lurer oss inn i en liksomverden som egentlig er styrt av en stor, korrupt og ukjent makt.

Jeg trakk meg stille tilbake i pausen, før de satt i gang med en worskhop om «hva bør gjøres og hvordan?», og rakk dessverre ikke bli kjent med noen andre tilhørere. Likevel var mitt inntrykk av at det var mange ensomme sjeler som desperat søker etter svar og mening, og ikke minst etter det å føle seg betydningsfull. En slik samling med et begrenset publikum og unike forklaringer på universelle spørsmål kan uten tvil gi nettopp det. Jeg mener ingen fortjener å bli lurt, men det er med tristhet og stor bekymring at jeg tar inn over meg at noen virkelig liker å bli lurt.

Dette innlegget ble skrevet i Samfunn og merket , , , , , av .

Om Anders

Jeg heter Anders Garbom Backe, er av '91-årgang og kommer opprinnelig fra Tønsberg i Vestfold. Siden 2010 har jeg bodd i Oslo, hvor jeg har tatt en bachelor spansk språk og med fag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, og, ikke minst, engasjert meg i Humanistisk Ungdom. April 2013 fikk jeg æren av å bli valgt til fulltidshonorert leder i Humanistisk Ungdom, hvor jeg overtok vervet 14. juni. Siden denne bloggen er erklært uavhengig av denne organisasjonen, vil det være uryddig av meg å bidra her i perioden jeg er leder. Derfor er denne profilen foreløpig ikke aktiv. __ Her er likevel min øvrige biografi, for de som skulle være interessert: Etter å ha vært leder i Vestfold lokallag to år (2008-10), og sentralstyremedlem ett år (09-10), ble jeg nestleder nasjonalt i to år (10-12). Året før jeg ble valgt som leder i sentralstyret, hadde jeg ingen sentrale verv, men satt som nestleder i Oslo lokallag (12-13). Av andre interesser som opptar mye tid er musikk. Jeg spiller bass i funk/soul-bandet The Big Whim, det psykedeliske pop-bandet Audiovirgin, samt i jazz-progrock-bandet Leaping Frogs. Rundt magen har jeg til tider et rødt belte, men det er som regel bare når jeg driver med Taekwon-do. Ellers liker jeg å filosofere, diskutere religion, politikk og samfunnsspørsmål, jogge, gå turer, og ikke minst være sammen med den flotte samboeren min.