Contact – en slags bokanmeldelse

Boken ble utgitt i 1985, og kom på norsk i 1986

Contact er en science-fiction-bok, skrevet av Carl Sagan og utgitt i 1985. Historien spinner omkring menneskenes første møte med ekstraterrestrialt liv – høres ut som noe for en relativt snever gruppe interesserte nerder. Sagan er heller ikke den beste romanforfatteren jeg har vært borti – så hvorfor bruke tid på de litt over 400 sidene denne boken består av? Jo, Contact inneholder nemmelig en hel del interessante seksjoner, særlig for oss litt opptatt av livssyn og vitenskap.

.
Historien sirkler rundt Ellie Arroway, leder for et forskningsprosjekt, «Project Argus», ved Arecibo-observatoriet i New Mexico. De er dedikert til arbeid rundt søken etter ekstraterrestralt liv – SETI (search for extraterrestrial intelligence). Ellie jobber med radioteleskoper, og tolker «hvit støy» de fanger opp fra verdensrommet. En dag får de inn et signal fra stjernen Vega, som befinner seg 26 lysår unna jorden. Signalet består av repetetive serier av de 261 første primtallene. Det er tydelig at intelligent liv står bak overføringen. Ettersom videre analyser gjøres av signalet kommer det frem flere meldinger, gjemt i de første seriene av primtall. Signalet omdannes til bilder fra verdens første tv-sending – åpningen av OL i Berlin 1936. Er det hele bare en godt gjennomført spøk? Det viser seg å være en tredje melding gjemt i signalet. Denne består av 30 000 sider med informasjon og instruksjoner – som et byggesett. Det ser etterhvert ut til å være

Carl Sagan, kjent som konsulent for NASA i forbindelse med Mariner-, Viking- og Voyager-sondene og for sine vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider (snl.no)

instruksjoner for en maskin – med fem seter i. Hva den gjør, og hvordan den virker, kan ingen si sikkert, men instruksjonene er detaljerte nok til at internasjonale forskerteam klarer å bygge maskinen.

Så hvorfor kan denne boken være verdt å lese hvis du er humanist eller livssynsinteressert, vitenskapsentusiast og opptatt av kritisk tenkning?
Carl Sagan var astronom, romforsker, astrobiolog og serdeles interessert i vitenskapsformidling. Dette skinner gjennom i hele boken, og den kan nesten leses som et kompendium med argumenter for vitenskap og kritisk tenkning mot pseudovitenskap og overtro.
Særlig to deler av boken er representativt for denne tankegangen, og verdt å få med seg.
.
  1. Gjennom boken presentere Sagan leseren for flere «ekstraordinære påstander», som får de kritiske antennene til å blinke ganske hissig. Hovedpersonen, Ellie, er heldigvis vitenskapsdame på sin hals, og minst like kritisk til sine egne resultater som meg som leser. Dett gjelder særlig i bokens første del, der vi får være med på mottakelsen av det første signalet.  Vi får et godt innblikk i hvordan vitenskapelig tenkning bør foregå, og hvilken granskning og etterprøvelse resultatene må gjennom . Til tross for at dét Ellie ønsker seg mest av alt i verden, et signal fra ekstraterrestrial intelligent liv, dukker opp på skjermen hennes, går hun metodisk gjennom alle feilkilder som teamet klarer å tenke seg og alle muligheter for at det IKKE er et signal med utenomjordisk opprinnelse.
    • Er det feil med utsyret?
    • Kan signalet komme fra andre satelitter eller menneskeskapte maskiner?
    • Hva tyder på at dette IKKE er en melding fra utonomjordisk liv?
      • «‘Okey, let’s see if I can so another quick summary. I’ll do it in the simplest language. Please check if I’ve missed anything. We have an extremely strong, not very monochromatic signal. Immediately outside the bandpass of this signal there are no other frequencies reporting anything besides noise. The signal is linearly polarized, as if it’s being braodcast by a radio telescope. The signal is around nine gigahertz, near the minimum in the galactic radio noise background. It’s the right kind of frequency for anyone who wants to be heard over a big distance. We’ve confirmed sidereal motion of the source, so it’s moving as if it’s up there among the start and not from some local transmittor. NORAD tells us that they don’t detect satellites – ours or anybody else’s – that match the position of this source. Interferometry excludes a source in Earth orbit anyway. (…) Finally, what’s being sent seems to be a long sequence of prime numbers, integers that can’t be divided by any other number except themselves and one. No astrophysical process is likely to generate prime numbers. So I’d say – we want to be cautious, of course – but I’d say that be every criterion we can lay our hands on, this looks like the real deal. But there’s a problem with the idea that this is a message from guys who evolved on some planet around Vega, because they would have had to evolve very fast. The entire lifetime of the star is only about four houndred  million years. It’s an unlikely place for the nearest civilization. So the proper motion study is very important. But I sure would like to check out that hoax possibility some more.’ (…) With deliberate composure, Ellie left the assembled group crowded around the consoles and returned to her office. She closed the door very varefully behind her. ‘Holy shit!’ she whispered.»
  1. I møte med utenomjordisk liv vil vårt menneskesyn og virkelighetsoppfattelse utfordres. De sterkt troende pastorene, Palmer Joss og Billy Jo Rankin, og den ateistiske forskeren, Ellie, møtes. To, i utganspunktet, vidt forskjellige verdensbilder og menneskesyn krasjer sammen i diskusjon, som spinner fra vitenskapsmetoder til teologi, til filosofi og virkelighetsoppfattelse.   Det er en diskusjon som gjennomgår mange interessante  temaer innenfor livssyn og vitenskap. Gidder du ikke lese hele boka, så les bare det akutelle kapittelet – verdt å få med seg! (kapittel 10 – Precession of the Equinoxes)
    • Sagen har fanget opp mange av de «klassiske» argumentene fra begge sider og jeg kjenner meg igjen flere ganger. Forfatteren er åpenbart ikke objektiv ifht disse temaene – det synes. Likevel er ikke jeg 100% enig med hovedpersonen i alle hennes argumenter og poenger, samtidig som jeg får utfordret mine egne synspunkter og overbevisninger gjennom spørsmålene og argumentene til menigsmotstanderne.
      • » ‘Y’see, you scientists are too skeptical.’ (…) ‘You question everything, or try to. You never heard about «Leave well enough alone,» or «If it ain’t broken, don’t fix it.» You always want to check out if a thing is what you call «true». And «true» means only empirical, sense data, things you can see and touch. There’s no room for inspiration or revelation in your world. Right from the beginning you rule out of court almost everything religion is about. I mistrust scientists because the scientists mistrust everything.’ (…)
        ‘You’re uncomfortable with scientific skepticism. But the reason it developed is that the world is complicated. It’s subtile. Everybody’s first idea isn’t necessarily right. Also, people are capable of self-deception. Scientists, too.(…) So the way you avoid the mistakes, or at least reduce the chance that you’ll make one, is to be skeptical. You test the ideas.(…)’
        ‘ You don’t wan’t to believe in God.’  Joss said it as a simple statement. ‘You figure you can be a Christian and not believe in God. Let me ask you straight out: Do you believe in God?’ ‘The question has a peculiar structure. If I say no, do I mean I’m convinced God doesn’t exist, or do I mean I’m not convinced he does exist? Those are two very different statements.’ ‘Let’s see if they are so different, Dr Arroway. (…) You believe in Occam’s Razor, isn’t that right? (…) How can a thoroughgoing conscientious scientist be an agnostic if you can even imagine a world without God? Wouldn’t you just have to be an atheist?'»
Boken danner også utgangspunkt for filmen med samme navn, fra 1997, der Jodie Foster spiller hovedrollen. Jeg har ikke sett filmen selv, og kan ikke si noe om hvordan den er ifht boka, og hvordan Hollywood-produksjenen evt tar opp/unngår de overnevnte temaene. Kanskje noen har sett filmen og kan gi noen tanker?
.
.
Slutten av boken kan nok være tema for en helt egen bloggpost. Noen som føler seg kallet?