Ved å høre på dagligtalen til mange nordmenn, kan man få inntrykket av at det ikke å forstå noe er ensbetydende med å være uenig i det. Man hører ofte ting som ”jeg forstår ikke fotballsupportere” eller ”jeg forstår ikke at folk gidder å gå til jobb”, når man egentlig mener at man ikke liker fotball eller å gå til jobb.

Det å forstå noe er ikke det samme som å være enig. Et forsøk på forstå kan erstatte en krangel med en interessant samtale, så – for all fred og nysgjerrighets skyld – prøv å forstå!

Denne sammensmeltingen av begrepene forståelse og smak eller enighet ser jeg som svært uheldig. Det er nemlig godt mulig å forstå noen som tenker annerledes uten å være enige i dem. Dette mener jeg faktisk er noe flere burde strebe etter – nemlig å bryte fordommer og få flere perspektiver.

Jeg er ingen fan av fotball selv, men jeg kan godt se hvilke gleder som er å finne i det: Fascinasjonen av de fysiske prestasjonene, den sterke fellesskapsfølelsen i en klubb, spenningen i om de små marginene sender ballen i mål eller ikke, osv. Jeg kan forstå det, men jeg ville ikke likt å sette meg ned i 90 minutter for å se på 22 menn sparke en ball likevel. Den tiden ville jeg heller brukt til å delta i en filosofisk diskusjon om moral, for eksempel.

Nå sier du kanskje til deg selv: ”jeg forstår ikke hvordan noen kan finne en filosofisk diskusjon spennende”. Men du trenger å være redd for å kunne fascinere deg av nye ting, bare fordi dine fordommer sier deg noe annet. Her er litt hjelp til å forstå gledene som er å finne i eksempelet mitt: Hvordan moral er en evigvarende og dyptgripende utfordring i alles liv, den intellektuelle utfordringen og utviklingen, gleden av å komme nærmere en forståelse noe vanskelig og sammensatt, osv.

Kanskje sier vi det bare av ubevissthet, kanskje er vi bare redde for å ta feil og måtte endre mening, eller kanskje man ikke orker å sette seg inn i den prosessen der man prøver å forstå noe man i utgangspunktet ikke har forståelse for. Jeg mener uansett man alltid må være åpen for at man kan ta feil, at andre – på noen områder – kan ha sett perspektiver du har oversett, og – ikke minst – er mange ting bare gjenstand for smak og behag.

Det å prøve å se nye perspektiver kan i verste fall ende i at man får faktiske grunner til å mislike noe, istedenfor å basere seg på fordommer. Og det kan for meg virke merkelig at man skal være redd for å finne glede i nye ting. Det å prøve å forstå tror jeg kan erstatte mange krangler med interessante samtaler. Så, for all fred og nysgjerrighets skyld – du trenger ikke å være enig – men prøv å forstå!