Seksti år etter begynnelsen kan vi nå hjelpe deg med de fire store vendepunktene i livet: Begynnelsen, modningen, videreføringen, avslutningen. Viktigere enn festen er veien som førte frem til den store dagen. Eller hva som gjorde at du valgte å si farvel med vår hjelp.

av Erik Hofsten, leder i Human-Etisk Forbund, Telemark fylkeslag

Hele året i ett bilde (Bilde: Eirik Solheim/NRKbeta.no / CC BY-SA 3.0)

Våren er ofte hektisk. I løpet av fire uker i mai og juni i fjor rakk jeg en navnefest, to vigsler, to konfirmasjoner og to gravferder. Vi er samfunnsdebattanter og politikere, vi er pådrivere og bremseklosser, vi pirker borti tradisjoner og rister litt i gamle vaner. Men alt begynte med en seremoni.

Alt begynte med noens ønske om et alternativ til Kirkens feiring av voksenlivet. Og der ligger et poeng som kanskje blir oversett: Vi har aldri villet fjerne kirkelig konfirmasjon, vi ville at det skulle finnes et alternativ. Og nå gjør det det; et alternativ som ca. 19,3% av ungdommene i Vestfold, Telemark og Buskerud velger.

Vi kaller det navnefest; vi feirer fødselen og identiteten, uttrykt med et navn. Vi feirer det å bli voksen, i alle fall et godt skritt på veien til å bli voksen; vi vil styrke og støtte og vise at vi vil de unge vel. Vi feirer to mennesker som har funnet hverandre og vil gå videre sammen, og de får gjerne følge av en ny generasjon. Og vi feirer, ja, feirer, innsats og levd liv og minnet om noen som har betydd noe for noen.

Vi vil at det skal være enkelt å ta kontakt med oss når det er noe som skal markeres. Vi vet at det er større og mindre engasjement blant seremonibrukerne; noen har klare syn på hva de ønsker, andre vil bare ha «noe annet». Vi er åpne for det. Det stilles ingen krav til dere (bare om medlemskap når det gjelder vigsel) – kravene vi stiller er til oss selv som arrangører.

Vi vil det beste for brukere og medlemmer. I en organisasjon med snart 80 000 medlemmer er det naturligvis mange synspunkter på hva vi bør konsentrere oss om. Noen synes vi bør drive mer med politikk, andre synes det blir for mye kultur, mange vil bare ha et høytidsrom å gå til.

(Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk som leder i fylkesbladet HEFtet nr. 1/2012. Tankeferd ble slått av hvordan Hofsten omtaler kjente seremonier i nye vendinger, og har fått tillatelse til å publisere en lett redigert utgave.)

HEFs fylkesleder Erik Hofsten er for tiden også vigsler, gravferdstaler og landsstyremedlem for forbundet. Han har vært aktiv som frivilig i Human-Etisk Forbund i en årrekke.