Det FrP ikke skjønner

For en måneds tid siden ble Fremskrittpartiets hjertebarn offentlig kjent. Bærekraftutvalgets rapport med forslag for en økonomisk og kulturell bærekraftig innvandring ble lekket. Målet er kraftige kutt i innvandringen til Norge, begrunnet med at innvandring er et tapsprosjekt for den norske statskassa.

Norge rager som nr 3 på lista ved rangering av BNP. Vi burde være så priviligerte at vi kan sette mennesker foran penger. (Screenshot fra wikipedia med tall fra IMF 2012)

Norge rager som nr 3 på lista ved rangering av BNP. Vi burde være så priviligerte at vi kan sette mennesker foran penger. (Screenshot fra wikipedia med tall fra IMF 2012)

Utvalget presenterer ti hovedforslag for å snu norsk innvandringspolitikk til et vinningsprosjekt.

1. Etablere et nytt internasjonalt asyl- og flyktningesystem.
2. Stramme inn reglene for familieinnvandring.
3. Utfordre EØS og Schengen, samt vurdere «alternative tilknytningsformer».
4. Opprette egen folketrygdkonto for arbeidsinnvandrere.
5. Stille strengere krav til statsborgerskap.
6. Avvikle kontantstøtten og heller innføre skattefradrag.
7. Avvikle supplerende stønad for personer med kort botid i Norge.
8. Opprette eget politiorgan mot «æresrelatert vold», tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.
9. Stille strengere krav til språk- og demokratiforståelse.
10. Avvikle tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn og skille stat og kirke

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå gjennom punktene og se hva jeg mener om dem. Jeg fant imidlertid fort ut at det allerede i innledningen var det noe som skurret, og at jeg er svært uenig i selve grunnlaget for rapporten. Foreløpig nøyer jeg meg derfor med å vurdere forutsetningen for forslagene. 

FrP bygger sine antagelser på SSB sin rapport fra 2012, der de konkluderer med at vestlige innvandrere lønner seg for den norske staten, mens ikke-vestlige innvandrere er en utgift. Jeg er ikke økonom, og ikke statistiker, og har dermed lite jeg kan gjøre for å slå fast om FrP sine tall stemmer eller ikke. Det er det imidlertid andre som har gjort, og det er tydelig å se at tall som dette lett kan svinge i den ene eller andre retningen, helt avhengig av hva man legger til grunn og hva man velger å vektlegge.

OECD la juni 2013 fram en rapport som konkluderte med at innvandring til Norge bidrar på pluss-siden av budsjettet. Både folka i SSB og hos OECD vet mer om dette enn meg – og kanskje er regnestykkene riktig, men bruken eller forståelsen feil. Det sier hvertfall SSBs Erling Holmøy «Det er (…) vanskelig å forstå hva tallet egentlig summerer. Det blir gjerne tolket som utbetalinger mellom det offentlige og den gjennomsnittlige innvandreren, men det er det ikke».

Journalist i Aftenpostens økonomiredaksjon,  Sigurd Bjørnestad, setter saken på spissen og skriver at «(S)tatsbudsjettet ville blitt styrket av en generell avfolkning. Jo færre folk i landet, desto sterkere statsbudsjett.» I Norge har vi 16 innbyggere per km2, dvs rangert som land nr 208/241 ut fra befolkningstetthet. Hverken for FrP eller oss andre bør det være et mål i seg selv at vi skal bli færre, uansett hva det hadde gjort med statsbudsjettet.
Videre skriver han at «Også etniske nordmenn står i gjennomsnitt for et underskudd ved at den betalte skatten ikke dekker utgiftene på statsbudsjettet. Som individer er de aller fleste et underskudd på statsbudsjettet.» Ja vel, vi er alle tapsprosjekter på statsbudsjettet. FrPs hovedpoeng er jo likevel at såkalte R3-innvandere («ikke-vestlig» innvandring) er vesentlig dyrer enn annen innvandring. SSB-forsker Erling Holmøy sier « Våre beregninger (…) tar høyde for at dagens innvandrere blir gamle og gradvis blir mer og mer som oss. Da blir tallene mye likere de vi finner for nordmenn, med større utgifter for det offentlige.» Så ikke nok med at innvandrere er tapsprosjekter i seg selv – de blir til og med bedre integrert i det norske samfunnet, og utløser dermed enda større utgifter. Noen som sa catch-22?

FrP-utvalgets løsning på «problemet» er å taksere folk etter hvor lønnsomme de er. Bort med likeverd og menneskerettigheter – vi vurderer dine behov for beskyttelse og hjelp med en økonomikalkyle! Er du lønnsom nok for vårt statsbudsjett får du slippe inn, har din oppvekst derimot vært preget av vold og krig, så du ikke har utdanning, men heller traumer og skader, nei da er du desverre for dyr for oss – vi kan ikke ta imot tilbudet.

Per-Willy Amundsen skriver i innledningen til rapporten følgende: «Utvalget konkluderer entydig med at vi de neste årene vil bli tvunget til å velge mellom, eller kombinere, tre alternativer: nedbygge velferdssamfunnet, øke skattene eller stramme inn innvandringspolitikken. Dette bør være uomtvistelig. Dersom man hevder noe annet lukker man øynene for virkeligheten.»
Av de tre alternativene han presenterer er det to som handler om mennesker og verdien de har i et samfunn, og ett som handler om penger. Jeg synes også det uomtvistelig hva konklusjonen bør være.