Bioteknologi – det er et vanskelig ord det der. Høres ut som det har noe med biologi og teknologi å gjøre – snakker vi Hulken, Iron Man og Cybermen? Vel, la oss dele det opp. Teknologi handler om praktiske fremgangsmåter og teknikker for å omdanne et råstoff til et ferdig produkt. Biologi er læren om den levende naturen, dvs livsprosessene hos planter og dyr, og bestanddelene i disse (planteceller, dyreceller og mikroorganismer). Bioteknologi handler altså om teknikker og fremgangsmåter der man bruker levende organismer som råstoff for å lage et produkt.

Det kan innebære så dagligdagse prosesser som å bruke gjær for å bake brød, brygge øl og yste ost (sistnevnte er kanskje ikke dagligdags lengre, men dog). Eller hvordan vi har avlet frem egenskaper vi liker hos hunder, katter og andre husdyr.

Det høres ikke så farlig ut, så hvorfor alt maset? Moderne bioteknologi brukes som begrep for å skille nyere teknologiske prosesser, fra de tradisjonelle prosessene mennesker har drevet med i mange tusen år. Det omfatter mange ulike teknikker, der flere av de bioteknologiske prosessene også er genteknologiske prosesser. Altså teknologi som gjør det mulig å isolere, studere og endre arvestoffet – DNA. Her brukes DNA som råstoff i prosesser for å få et produkt. Det skaper mange nye muligheter og problemstillinger – og selvsagt etiske utfordringer.

LOVVERKET
Moderne bioteknologi reguleres gjennom to lover: Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven) og Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m.(bioteknologiloven). Genteknologiloven dekker mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetning er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi, mens bioteknologiloven dekker medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker.

Begge disse lovene tar for seg temaer som kan være etisk utfordrende for de fleste. Siden jeg er humanist kommer jeg til å se problemstillinger i lys av det. Med tanke på miljø og etikk i generasjonsperspektiv er genteknologiloven relevant. Jeg kommer likevel ikke til å ta for meg den loven – da det for meg er mest nærliggende å snakke om den medisinske delen av bioteknologien, samt at bioteknologiloven nå er oppe til evaluering.

UTVIKLING OG ENDRING I LOVVERKET
Bioteknologiloven trådde i helhet i kraft 1.januar 2005. Stortinget ba i forbindelse med det om en evaluering av loven og dens virkeområde etter fem års praktisering. Det vil si i 2010. I mellomtiden har det imidlertid skjedd enkelte andre endringer.

• I juni 2005 ber Stortinget regjeringen om å legge frem et forslag til revidert lov, og i samme slengen åpne for begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. Regjeringen begynte samme høst på arbeidet, og etterhvert ble et høringsnotat med foreslåtte endringer sendt ut. Human-Etisk Forbund var en av høringsinstansene, og høringssvaret kan du lese HER. Endringsforslaget som vedtas i Stortinget i 2007 innebærer begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk og forskning på overtallige befruktede egg. I juli 2008 blir loven igjen endret slik at lesbiske par får tilgang til assistert befruktning. Endringene kom samtidig med endringene i ekteskapsloven som likestilte heterofile og homofile par.

• Arbeidet med evaluering av loven som helhet blir så påbegynt i 2009. Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdra å:
  1. iverksette en undersøkelse for å kartlegge befolkningens holdninger til etiske spørsmål som oppstår i forhold til bioteknologiloven,
  2. iverksette en undersøkelse i fagmiljøene for å skaffe en systematisk oversikt over fagmiljøenes synspunkter med hensyn til hvordan bioteknologifeltet er regulert, med utgangspunkt i erfaringer på området,
  3. foreta en gjennomgang av erfaringene med administrering og praktisering av bioteknologiloven,
  4. kartlegge status på fagområdet bioteknologi, og
  5. kartlegge utviklingen nasjonalt og internasjonalt siden loven ble vedtatt, herunder faglig status og utviklingstrekk og utvikling av regelverk i internasjonal sammenheng. (mine uthevinger)
• Punktene ble besvart i februar 2011, i rapporten Evaluering av bioteknologiloven – Status og utvikling på fagområdene som reguleres av loven. (Morten Horn har vært kritisk til studiedesignet av kartleggingen av befolkningens holdninger (punkt 1), blant annet i DENNE artikkelen.) Det er i denne rapporten spørsmålet om innføring av tidlig ultralyd dukker opp.
• I tillegg fikk Bioteknologinemda i oppdrag å gjennomgå rapporten, samt vurdere og drøfte de samfunnsmessige og etiske spørsmålene i relasjon til de temaene som rapporten omhandlet. Deres innspill kom i desember 2011, og du finner dem HER.
• Og etter dette har man stort sett ventet på regjeringens stortingsmelding om bioteknologi. Det har tatt tid, og tilslutt rent ut med de siste sandkornene – for regjeringspartiene har ikke klart å bli enige. Det vi har fått som svar på evalueringen av bioteknologiloven er noen sider i det reviderte nasjonalbudsjettet (under Helse- og omsorgsdepartementet => Andre saker => Evaluering av bioteknologiloven). Der redgjøres det for hvilke offentlige instanser som har drøftet problemstillingene, og to endringsforslag nevnes. Disse gjelder straffeforfølgelse ifbm den aktuelle loven (blant annet at privatpersoner som bryter bioteknologiloven ikke skal kunne straffes, for eksempel ved kjøp av en surrogat-mor i utlandet), og assistert befruktning til personer med seksuelt overførbare sykdommer. Bioteknologinemda advarte i sitt høringssvar mot å vedta noe om straffeforfølgelse før hele bioteknolgiloven evalueres under ett. «Stortinget bør behandle hele bioteknologiloven i sammenheng før straffebestemmelsen vurderes endret. Lovforslaget kan undergrave viktige deler av bioteknologiloven. Deler av forslaget ikke er utredet.» Begge lovendringene ble vedtatt av Stortinget og trådde i kraft i juli 2013.

• Og der står vi!

SÅ HVA TENKER DU?
Regjeringen bruker altså 4-5 år på vanskelige utfordringer i bioteknologiloven. Dette er med andre ord ting som tar tid å fordøye. Det kan derfor være en god idé å sette seg inn i hva det er snakk om, hvilke etiske utfordringer som ligger i materien og kanskje komme frem til hva man selv mener (sånn mens vi venter).

«Bioteknologilovens formål er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»
Man kan jo fort bli blek av mindre. Jeg har tenkt å presentere de ulike temaene som loven tar for seg, og de beslektede etiske utfordringene. I og med at temaet er relativt stort har jeg valgt å dele det inn i flere innlegg. 

Loven tar for seg følgende temaer:

• assistert befruktning
• preimplantasjonsdiagnostikk
• fosterdiagnostikk
• genetiske undersøkelser
• genterapi
• forskning på stamceller
• kloning

Les mer på disse sidene (og kilder jeg har brukt):
Bioteknologinemnda
Regjeringens side om bioteknologi