I dag tidlig var jeg med på min første Lucia-markering som pappa til en liten barnehagegutt. Det skremmer ikke humanisten i meg.

Klassisk Lucia-markering i en barnehage (illustasjonsfoto: Flushboy/Flickr CC BY-SA)

Likevel satte jeg stor pris på denne herlige og ironiske (men korrekte, etter det jeg kan bedømme) kommentaren fra den respekterte journalisten, kommentatoren og presse-tungvekteren, Sven Egil Omdal (Stavanger Aftenblad):

”Luciafeiring: Svensk tradisjon oppfunnet av fornøyelsesparken Skansen i 1893 for å feire en siciliansk kvinne fra 200-tallet. Dagens hovedinnslag er avsynging av en napolitansk folkevise og utdeling av et tysk bakverk fra 1600-tallet. Skikken ble innført til norske skoler og barnehager en gang på 1970-tallet, og er fra 2013 et truet innslag i norsk kultur.”
(Fra Facebook, 11.12.13)

Så kort som et menneskeliv varer, har vi visst lett for å miste oversikt over de lange linjene i hvordan kultur og skikker utvikler og endrer seg.