Books and Books by Kara Harms
So you know that feeling?
The feeling you have when finished with a book (series), and you’re just not ready to leave this wonderful universe: you just want to cling on, forever following these terrific characters, love them, and remember them.
But you know; you have to go, you’re finished here, and this story has reached it’s perfect ending.
Les videre
Er det noen plan for livet vårt? Har noen plassert meg her for en grunn? Kan det finnes en mening uten Gud?
Er det mulig å finne en mening i en intensjonsløs verden?
Programskaper og artist Christine Koht skriver i Aftenpostens A-magasin denne uken (nr.13, 27. mars 2013) at «Gud vet», og at hun takket være hans tips klarer å leve et mer fornuftig liv. Mange, som Koht, sender kanskje en takk til den guddommelige pekefingeren som prikker dem på ryggen og minner dem om hva man egentlig bør gjøre. Men hva er galt med å bare takke sin egen fornuft eller samvittighet?
Kronk (fra Disney’s «Et kongerike for en lama») vet ikke om han skal lytte til den gode eller onde engelen hans.
Dette skulle i utgangspunktet være en artikkel hvor jeg utelukkende skulle liste opp argumentene mot at vi kan takke kristendommen for at vi har demokrati, men jeg innså fort at denne artikkelen også må ta for seg vitenskapelig metode, og følgelig inkludere litt flere nyanser enn som så (men ta det med ro, jeg kommer til argumentene også).
Har kristendommen vært sentral i utviklingen av demokratiske regler?
Ved å høre på dagligtalen til mange nordmenn, kan man få inntrykket av at det ikke å forstå noe er ensbetydende med å være uenig i det. Man hører ofte ting som ”jeg forstår ikke fotballsupportere” eller ”jeg forstår ikke at folk gidder å gå til jobb”, når man egentlig mener at man ikke liker fotball eller å gå til jobb.
Det å forstå noe er ikke det samme som å være enig. Et forsøk på forstå kan erstatte en krangel med en interessant samtale, så – for all fred og nysgjerrighets skyld – prøv å forstå!