Kategoriarkiv: Forskning

Etisk utfordring: fosterdiagnostikk

3 svar

Generelt om bioteknologiloven og foranledningen til dette innlegget finner du HER

Fosterdiagnostikk, som også kalles prenatal diagnostikk (PND), er undersøkelser som utføres for å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper og for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. De aller fleste barn fødes helt friske. Omtrent 1%  blir født med alvorlig utviklingsavvik eller sykdom, og 3% har mindre avvik. De siste årene er det utført fosterdiagnostikk ved ca 1500 svangerskap årlig. 2/3 av disse utføres på grunn av kvinnens alder.

Det er tre hovedgrunner til at man tilbyr en slik undersøkelse til et par.

  • Man ønsker å gi par som har økt risiko for å få et barn med medfødt sykdom eller misdannelse informerte valgmuligheter.
  • Man ønsker å gi par som har økt risiko for å få et barn med medfødt sykdom eller misdannelse avklaring og reduserer engstelse.
  • Man muliggjør at par tørr å få barn, der risikoen for å få et barn med en spesifikk sykdom er så høy at de ellers vil avstå fra å få barn.

Les videre →

Snart er nye Cosmos på TV

Legg igjen en kommentar
Neil deGrasse Tyson og Carl Sagan

Neil deGrasse Tyson og Carl Sagan

I fjor ble det kjent at den legendariske tv-serien Cosmos skal kommer i en oppdatert versjon. Få med deg første glimt, for premieren på norsk tv er allerede i mars!

Originalen fra 1980 var lenge den mest sette serien på amerikansk tv, og  var svært populær da den ble sendt i Norge. Serien dekket et vidt spenn av vitenskapelige emner som for eksempel livets opprinnelse og perspektiver på menneskets plass i universet. Astronomiprofessor og humanisten Carl Sagen var programleder, med et naturalistisk syn på verden.

– Mer enn 30 år etter at den ble laget er Kosmos fremdeles imponerende. Første episode er intet mindre enn en fantastisk utlegning av humanismens syn på menneskets plass i universet, skrev Didrik Søderlind, rådgiver og redaktør i Human-Etisk Forbund om orginalserien for et par år siden.

Mye av originalserien er tilgjengelig på YouTube, sjekk f.eks. denne traileren:

Etisk utfordring: Preimplantasjonsdiagnostikk

3 svar

Generelt om bioteknologiloven og foranledningen til dette innlegget finner du HER.

Preimplantasjonsdiagnostikk (eller PGD etter det engelsk begrepet Pre-implantation Genetic Diagnosis), innebærer prosedyrer for genetisk undersøkelse av befruktede egg. ‘Preimplantasjon’ betyr at undersøkelsen skjer før egget settes inn (implanteres) i livmoren.

PGD brukes for å identifisere genetiske defekter ved embryoer fra IVF. I diagnostisk øyemed brukes denne teknikken når en eller begge foreldrene har kjente genetiske abnormaliteter, for å finne ut om embryoet har også har denne. Dersom teknikkene brukes på embryoer der foreldrene er antatt å ha normal genetikk, kalles det Preimplantasjonsscreening (PGS). Slik screening er ikke tillatt i Norge. Lovverket sier at «Preimplantasjonsdiagnostikk kan bare tilbys par der en eller begge er bærere av alvorlig monogen eller kromosomal arvelig sykdom og det er stor fare for at sykdommen kan overføres til et kommende barn.»

Les videre →

Etisk utfordring: Assistert befruktning

3 svar

Generelt om bioteknologiloven og foranledningen til dette innlegget finner du HER.

Befruktning_passe

Befruktning (bilde fra idag.no)

De fleste fruktbare kvinner som prøver å bli gravide oppnår dette i løpet av ett år. Omtrent 10% av par lykkes ikke. Assistert befruktning er en samlebetegnelse for ulike metoder som brukes for å oppnå graviditet hos en person som ikke blir gravid på naturlig måte. I Norge tilbys dette både til lesbiske og hetrofile par (fom 2009). Selv om det i dag ikke er flere infertile par, er det flere som søker medisinsk hjelp enn tidligere.

Assistert befruktning reguleres gjennom Bioteknologilovens kapittel 2, og her stilles det flere krav til personene som søker hjelp mot barnløshet. Blant annet er det krav til samlivsform; «Assistert befruktning kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold«, og at legen skal foreta en helhetlig vurdering, inkludert medisinske og psykososiale forhold, samt omsorgsevne og hensynet til barnets beste; «Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.» Les videre →

Bioteknologi – hva er det, hvorfor er det viktig, hva er etisk utfordrende?

4 svar

hulkencybermanBioteknologi – det er et vanskelig ord det der. Høres ut som det har noe med biologi og teknologi å gjøre – snakker vi Hulken, Iron Man og Cybermen? Vel, la oss dele det opp. Teknologi handler om praktiske fremgangsmåter og teknikker for å omdanne et råstoff til et ferdig produkt. Biologi er læren om den levende naturen, dvs livsprosessene hos planter og dyr, og bestanddelene i disse (planteceller, dyreceller og mikroorganismer). Bioteknologi handler altså om teknikker og fremgangsmåter der man bruker levende organismer som råstoff for å lage et produkt.

definisjonDet kan innebære så dagligdagse prosesser som å bruke gjær for å bake brød, brygge øl og yste ost (sistnevnte er kanskje ikke dagligdags lengre, men dog). Eller hvordan vi har avlet frem egenskaper vi liker hos hunder, katter og andre husdyr.


Det høres ikke så farlig ut, så hvorfor alt maset? Moderne bioteknologi brukes som begrep for å skille nyere teknologiske prosesser, fra de tradisjonelle prosessene mennesker har drevet med i mange tusen år. Det omfatter mange ulike teknikker, der flere av de bioteknologiske prosessene også er genteknologiske prosesser. Altså teknologi som gjør det mulig å isolere, studere og endre arvestoffet – DNA. Her brukes DNA som råstoff i prosesser for å få et produkt. Det skaper mange nye muligheter og problemstillinger – og selvsagt etiske utfordringer. Les videre →