Stikkordarkiv: Dnk

Litt avklaring om homofili, biologi, og natur

Daniel Joachim Kleiven klarte å provosere meg med eit par kommentarar rundt at biskop Ingeborg Midttømme nektar å ordinere ei lesbisk prest som har fått tilbod frå Bisperådet om prestestilling. Han viste til eit innlegg han har skrevet om temaet tidlegare for å klargjere sitt standpunkt – og eg er ikkje heilt einig.

For å starte ein plass: når det gjeld kjensleladde appellar og retoriske triks, så skal eg definitivt vere først i rekka med å sei at eg diverre nok startar der. Dette er eit av dei emna kor eg er i stor grad dritlei å diskutere, gjenta meg sjølv, og krangle – eg har gjort dette eit par gonger før, og har tidvis gitt opp ein del folk eg møter, då dei ikkje tar til seg det eg seier.

Dermed bler det retorikk, pathos, og slag under beltestedet. Eg beklagar – dette bler eit forsøk på å gjere opp for det. Les videre

Eit par kjappe, frekke tal om gudstru og Dnk

Folk trur ikkje så mykje på Gud lengre, seier undersøking. Ikkje så overraskande lengre, men det kan vere litt gøy å sjå litt på kva tala her kan tyde på!

38% trur på Gud i Noreg. 38% trur ikkje på Gud. Resten veit liksom ikkje heilt – eller bryr seg fankern i om denne guden er verkeleg eller ei; for kva har det å sei for dei?

No er det no slik at religion er så utruleg mykje meir komplisert og innvikla enn bare den protestantiske tanken om at det er – bokstaveleg talt – tanken som teller. Du har kryssingspunkt mellom religion og kultur, og, tydelegvis, lystenning, som er ein veeeldig kristen ting.

Det er ikkje det eg skal sei noko kjapt om no – det er bare noko som er viktig å peike på: Uavhengig av tru på Gud eller ei, så er det mogleg å kunne definere seg som kristen – på same måte som jødar lenge har kalla seg sekulære, fylgjer etter kvart kristne, muslimar og andre etter i denne tradisjonen. Nokon som kulturkristne – andre som «innvandrar med bakgrunn frå land med islam som majoritetsreligion».

Poenget her er i stor grad dei 38%. Ikkje dei andre – me kan snakke om ikkje-tru seinare. Dei første. Dei med  tru på Gud med stor G.

38% trur på Gud. I Noreg er 75% medlem av Den norske kyrkje. 38% er så vidt halvparten av det. Så bare halve kyrkja trur? Det kan nok vere verre enn som så.

Utanom Dnk, så er ca. 10% ikkje medlem av noko trus- eller livssynssamfunn, ca. 10 % medlem av noko frikyrkjeleg, og resten litt sånn diverse anna (rundt 2% katolikkar (*HRMMMM*), 2% muslimar, og enno litt mindre humanistar).

I stor grad (med visse unntak) så er alle disse medlemmane meir eller mindre bevisst meldt inn i disse andre tinga. Det treng ikkje vere tilfellet i Dnk (Eller Dkk, for den saks skuld, men det er eit sidespor). Dermed er det ikkje urimelig (om enn ein tanke utan konkret data bak) å tenkje at blant dei 38% som trur på Gud, så er rundt 10 – 14 % medlem av noko anna enn Dnk.

Som gjer at Dnk sitter igjen med kanskje så lite som 25% av Noreg si truande befolkning – ein knapp tredjedel av deira eiga totale medlemsmasse.

Det var vel ikkje så veldig imponerande?

Om prinsipp og livssyn og litt sånt.

Humanistisk Ungdom er vinden med ny kampanje, denne gongen for ein inkluderande grunnlov. Dei fleste ungdomspartia (7 av 9) var med å støtte opp under dette, mens KrFU kjem med noko rare greier i avisa Dagen. Eg stussar litt her på kva KrFU prøvar å oppnå med dette her.

Humanistisk Ungdom sitt landsmøte 2014 framfor Stortinget i samband med aksjonen. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Humanistisk Ungdom sitt landsmøte 2014 framfor Stortinget i samband med aksjonen. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Først: Emil André Erstad er (kanskje ikkje så overraskande) nok ikkje den politikaren eg er mest einig med, men det eg har observert av ham tidlegare, så er han i prinsippfast (han tør å stå for ting som definitivt ikkje alltid er særleg hyggeleg, nettopp på grunn av prinsipp), modig, og tydeleg, noko fleire andre kunne lært av.

Nettopp derfor er det litt trist å sjå kor fort prinsippa fall frå, så fremt det gagnar ein sjølv i dette intervjuet i Dagen.

Les videre

Sekularisme for religionen si skuld

«Sekularisme» er eit diffust ord. Ulike folk legg ulike ting i det, men det vi som står for dette har felles er at vi ynskjer ein sekulær stat. Prest Steinar Sneås Skauge (@SteinarSS) reflekterer litt over sekularisme.

Norges lover og bibelenFatima har fått eit brev om grava til mannen i posten. Det er snakk om ei festeavgift på grava, men denne har ho betalt, og ho kan ikkje sjå kvifor ho har fått dette brevet. Fatima er ikkje så glad i å snakke i telefonen med offentlege etatar, då det gjer kommunikasjonen vanskelegare, så ho går på kontoret til dei som forvaltar gravplassen. Det er kyrkjeverja, og i kommunen der Fatima bur har kyrkjeverja kontor i ei arbeidskyrkje. Fatima, som er muslim, må altså inn i ei kyrkje for å snakke med ein person som har som hovudoppgåve å administrere kyrkja sitt arbeid, for å snakke om grava der mannen hennar ligg gravlagt, sjølv om han er gravlagt etter muslimske skikkar og på eit muslimsk område på gravplassen.

Då Kjell og Laila høyrde kva presten i kyrkjelyden sa om kva som skjedde etter døden, fann dei ut at dei ikkje kunne stå som medlemmar i eit kyrkjesamfunn som hevda dette. Dei ville ikkje skape noko bråk, og meldte seg derfor ut av Den norske kyrke utan noko oppstyr. Eit par veker seinare ringer det på døra deira midt på natta. Utanfor står presten som sa det om døden dei reagerte slik på. Presten kan fortelje at sonen deira er død i ei bilulukke.

Les videre

Medlemskap i Den norske kyrkje

 

Kilde: Nordic Council (norden.org). Opphavsperson: Magnus Fröderberg

Kilde: Nordic Council (norden.org). Opphavsperson: Magnus Fröderberg

Erik Solheim klagar på tungvindt metode for innmelding i Den norske kyrkje i Vårt Land. Eg synast dette er interessant, då det er langt frå realiteten eg sjølv har erfart.

For å ta litt fakta: For å melde seg inn i Den norske kyrkje, så må ein faktisk møte opp på prestekontoret. For å melde seg ut, må ein sende eit brev.

Ja, det er tungvindt, det vil eg ikkje seie noko imot. Og det er nok noko utdatert måte å krevje innmelding på, som absolutt kunne betrast på, t.d. ved å ha same krav som alle andre trus- og livssynssamfunn.
Les videre